Til sist ble det gjort en vurdering av hvert av de to økosystemene som helhet basert på konklusjonene for de syv økosystemegenskapene. I denne prosessen ble mer vekt lagt på indikatorer hvor vi har en bedre forståelse av påvirkning og økosystemkonsekvenser. I en fjerde fase ble disse resultatene integrert innen hver økosystemegenskap for å vurdere i hvilken grad egenskapen som helhet har endret seg. Informasjon om trender i menneskeskapte påvirkningsfaktorer blir brukt for å støtte denne vurderingsprosessen. I en tredje fase ble trendanalyser av tidsserier for indikatorene brukt til å vurdere i hvilken grad hver indikator har endret seg som følge av menneskeskapt påvirkning. Disse beskrivelsene er basert på relevant forskningslitteratur og er evaluert på bakgrunn av hvor godt man forstår forbindelsen mellom endringer i indikatoren, påvirkningsfaktorene og konsekvensene for resten av økosystemet. I en andre fase ble det for hver indikator gjort en beskrivelse av hvordan vi forventer den skal endre seg som følge av økt menneskeskapt påvirkning og konsekvensene slike endringer kan ha for resten av økosystemet. I en første fase valgte ekspertene ut et sett av indikatorer som er relevant for å beskrive de syv økosystemegenskapene. Vurderingsmetoden er strukturert på en hierarkisk måte.
Til sammen skal disse dekke de viktigste aspektene ved struktur og prosesser i de to økosystemene, og er: Primærproduksjon, Fordeling av biomasse mellom trofiske nivåer, Funksjonelle grupper innen trofiske nivåer, Funksjonelt viktige arter og biofysiske strukturer, Landskapsøkologiske mønstre, Biologisk mangfold og Abiotiske forhold. For å strukturere vurderingen hadde syv økosystemegenskaper blitt definert før arbeidet. Vurderingene av det arktiske og subarktiske Barentshavet ble gjort av et fagpanel på 34 eksperter. I tillegg til menneskeskapte klimaendringer er fiskerier en annen viktig antropogen påvirkningsfaktor, og noe av denne påvirkningen ser ut til å ha blitt mindre i de senere årene.
Fordi oppvarmingen av Barentshavet er forventet å fortsette i framtiden, er det forventet at betydelige endringer vil bli observert også for de biologiske komponentene i økosystemene. Forskerpanelet understreker imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til denne konklusjonen på grunn av de korte tidsseriene for de biologiske indikatorene. Basert på disse dataene konkluderte forskerpanelet med at det er belegg for å si at det er begrenset menneskeskapt påvirkning i det arktiske økosystemet som helhet og ingen belegg for å si at det subarktiske systemet som helhet er påvirket. Dette er en periode med svakere oppvarming enn fra 1970 til tidlig 2000-tallet, og de biologiske komponentene viste kun moderate endringer. Det meste av data for de biologiske komponentene av økosystemet er imidlertid tilgjengelig kun fra 2004 og fremover. Panelet har også identifisert klimaendringer som en potensielt viktig påvirkningsfaktor for mer enn 80 % av alle indikatorene i vurderingen. Basert på lange overvåkingsserier som startet rundt 1970, konkluderer forskerpanelet med at klimaet og det fysiske miljøet i disse økosystemene er betydelig påvirket av menneskeskapte drivere, særlig gjennom økt temperatur og minkende arealer dekket av sjøis. Hovedkonklusjon fra vurderingen av det arktiske og det subarktiske økosystemet i Barentshavetįorskerpanelet har vurdert tilstanden til to økosystemer, det arktiske og det subarktiske økosystemet i den norske delen av Barentshavet. Tilstandsvurderingen følger metoden Panelbasert vurdering av økosystemtilstand (Panel-based Assessment of Ecosystem Condition 1) og avvik fra referansetilstanden 2 er vurdert ved å evaluere endringsrater. Denne rapporten beskriver den første operasjonelle vurderingen av økologisk tilstand i arktiske og sub-arktiske marine økosystemer i den norske delen av Barentshavet. Et økosystem som er i god økologisk tilstand avviker ikke betydelig fra denne referansetilstanden i struktur, funksjon eller produktivitet.
Referansetilstanden er definert som «intakt natur», dvs en tilstand som i stor grad er upåvirket av moderne industrielle aktiviteter. System for vurdering av økologisk tilstand, koordinert av Miljødirektoratet, skal utgjøre fundamentet for en kunnskapsbasert vurdering av økologisk tilstand for norske terrestre og marine økosystemer som ikke er omfattet av vanndirektivet.
0 kommentar(er)
